Jeg flytter!

Link til den nye bloggen: Tulle & Tricks

Det er utrolig gøy å blogge. Jeg anbefaler alle som tenker at de har lyst å prøve, å prøve! Da jeg startet denne bloggen, visste jeg ikke helt hva jeg ville med den. I begynnelsen var det en slags hverdagsblogg, uten noe klart tema, mest for at venner og familie i nord kunne følge mitt liv i Oslo. Min lidenskap for mat og helse tok etter hvert over, og keros.no endte opp som en ren matblogg. Etter at jeg oppdaget tradisjonskostens verden, har bloggen også blitt et sted å samle og spre informasjon om mat og helse.

Vannkefir og melkesyregjæring har blitt faste innslag i mitt kjøkken.

Det som er så bra med å blogge, er at du hele tiden må komme med noe. Oppdatere siden, produsere nye innlegg, være unik og kanskje skape noe som ingen andre har gjort før. Jeg har satt meg små mål hele tiden, som å bli flinkere til å ta bilder, og det er gøy å jobbe for å bli bedre hele tiden. Uten at det skal gå ut over samvittigheten din, selvsagt, da mister bloggingen det positive.

Selv om mat og helse er to av mine aller største pasjoner, har jeg veldig mange andre interesser som jeg nesten aldri viser frem på bloggen. Jeg elsker å utfolde meg kreativt, med interiør, hekling, maling og DIYs. Nå har jeg startet en kreativ inspirasjonsblogg sammen med min gode venninne Karoline, der vi deler alt som inspirerer oss: mat, mote, DIYs, reiser, foto, blomster og litt hverdag. Jeg har lenge hatt lyst å starte en slik blogg, fordi jeg har så mye jeg vil dele, og så er blogging en fantastisk måte å utfordre seg selv på.

Lidenskapen for mat kommer også frem i den nye bloggen, men fokuset på helse tar jeg ike med meg i like stor grad. Jeg kommer selvsagt til å fortsette med tradisjonskost, da det virkelig er den riktige maten for meg. Jeg handler fortsatt økologisk, jeg leser fortsatt Wicked Mums sine kraftblogger, og jeg drømmer fortsatt om hønsehus i hagen:) Jeg tenker også at når/hvis det kommer barn i magen og smått i huset, vil jeg ta opp bloggingen her på Keros.no.

Den nye bloggen heter Tulle & Tricks, som vi liker å oversette til noe sånt som Tyll & Fanteri. Håper mange av dere følger med!

LIVSTEGN!

Hei, midt i påskeferien!

Nå er det forferdelig lenge siden jeg har postet noe her inne. Er hektiske tider med skole og praksis, og det er godt å få kjenne litt på hvordan livet etter studiene kan bli. Men selv om det er travelt for tida, har jeg vært flink å spise skikkelig (som regel nedprioriterer jeg ordentlig mat når jeg blir stressa), og da er det mye enklere å holde koken hele uka. Å spise skikkelig betyr ren, god, sunn mat med masse godt fett, lite sukker og minst mulig halvfabrikat.

Påskeferien har jeg tilbrakt på Sunnmøre, late dager med rødvin og god mat (klippfisk og lam, nam), så nå kjenner jeg at batteriene er ladet opp til å begynne på an igjen på tirsdag. Jeg har ikke noe nytt fra tradisjonskjøkkenet å dele, men for et par uker siden var jeg på helgetur i Gdansk i Polen, så jeg legger ved noen hyggelige bilder fra turen. Tre deilige dager med hotell, hotellfrokost (jeg ELSKER gode hotellfrokoster!), shopping, trasking, nydelig mat og kvalitetstid med kjæresten. Slike turer skal vi ta flere av! Det er så godt å komme seg litt vekk fra hverdagen i blant.

Sjarmerende by, litt Amsterdam-vibber over arkitekturen.

Hotellfrokost….med dessert!

Det var ganske kaldt i Gdansk da vi var der, så det ble noen kaffepauser på dagen. Fant denne koselige kafeen via Trip Advisor – Retro Café, med jazzete bestemorstemning, og noen himmelske kaker. Jeg har nesten lyst å reise tilbake til Gdansk bare for å smake disse kakene igjen – et must hvis du er i byen!

Takk til alle dere som er innom titt og ofte, selv om jeg er skikkelig dårlig på oppdateringene, det er så hyggelig:) Jeg oppdaterer mye oftere på Instagram, så følg meg gjerne der. Ønsker alle en nydelig siste påskefridag – njut av!

Juksebacalao

Jeg har lenge brukt First Price sine poser med frossen sei og torsk, men aldri snakket så høyt om det, fordi jeg har tenkt at det må være langt unna kvalitet. Men etter at Fra jord til bord-Gry gjorde meg oppmerksom på at fisken er villfanget i det nordlige Atlanterhav, har jeg brukt de enda mer, og med den reneste samvittighet. Neida, det er ikke like bra og ferskt som det du får i fiskedisken, men det er GODE NYHETER for en studentlommebok med tilhørende eier som bryr seg om hva man putter i seg. Og de fungerer utmerket i gryter og gratenger.

Her om dagen fikk jeg så usigelig lyst på bacalao. Problemet er bare at i bacalao bruker man klippfisk, og det er dyrt, og tar ofte lang tid, om man må vanne den ut selv. Jeg tok en sjanse, og prøvde med torsk i stedet. Å du søde julegrød, så godt det ble! (Har du klippfisk, anbefaler jeg denne sennepsbacalaoen, en frisk og snadder utgave av den røde bacalaoen vi kjenner best.)

Jeg tok utgangspunkt i en oppskrift fra den gode gamle heimkunnskapsboka “Fra boller til burritos”. Justerte fiskemengden til det tredobbelte, og de andre ingrediensene doblet jeg. Dette er middag til 5-6 personer, vil jeg tro. Vi er to, og vi spiste oss stappmette tre dager på rad.

• ca 800 g torsk
• 2 dl olivenolje
• 6-8 poteter i terninger
• 2 gule løk i skiver
• 2 paprika i strimler
• 2 bokser hermetiske tomater, grovhakkede
• Tabascosaus
• 2-3 dl vann
• Sorte oliven
• Salt

Del fisken i passende biter. Ha olje i en kjele. Legg fisk, poteter, tomat, løk og paprika lagvis, strø salt mellom noen av lagene (ikke alle), hell på vann, noen dæsjer tabascosaus og kok opp. La alt småkoke under lokk i ca 1 time. Ikke rør i gryta, da blir den fort grøtete. Tilsett sorte oliven helt mot slutten av koketiden. Server med godt flatbrød, og enda bedre smør.

Denne juksebacalaoen ble vanvittig god, det eneste måltidet som slår den i år, er møljekalaset. Tabascosausen satte virkelig prikken over i-en, og må for all del ikke utelates. Noe av det beste med denne store middagen, er at den er veldig, veldig billig også. 800 gram First Price-torsk koster 30-40 kroner, hermetiske tomater ca 10 kroner, paprika 5-10 kroner. Oliven er valgfritt, og avhenger av kvalitet, men du får ordentlig gode oliven for 20 kroner, nok til denne retten. Olje har man som regel på kjøkkenet allerede. Det samme gjelder potet og løk. Og har du det ikke, koster det nærmest ingenting på butikken (potet og løk altså). Og det er til 6 personer! Passer perfekt om vil imponere noen, men har slunken lommebok

Sure kirsebærhjerter og kirsebærsmoothie

Her om dagen var jeg på Ultra på Bryn (for å bestille skrog, føtter og krås fra Holte gård, men det er enn annen historie, et annet blogginnlegg), og i frysedisken der fant jeg frosne kirsebær. Aha og nam – tenkte jeg, jeg elsker jo kirsebær, og denne har jeg ikke sett før. Kjøpte den selvsagt med meg hjem, og har resultert i to herligheter så langt:

Sure kirsebærhjerter

Jeg tok utgangspunkt i seigmennoppskriften på bloggen Grønt vann.

• 1 dl saft av sitron eller lime
• 3 ss gelatinpulver/ 3 plater gelatin
• 3 ss honning
• 1 neve bær, jeg brukte kirsebær (jordbær er også en vinner!)

Varm opp sitron-/ limesaft og gelatin i en kjele, rør til gelatinen er oppløst. Tilsett honning og bær, og la det stå å trekke til bærene har gitt fra seg farge og smak, 5-10 minutter. Eventuelt kan du mose de litt med en gaffel. Sil det i en melsikt eller annen finmasket sil, og hell det i små former. Jeg brukte en silikonform fra Jernia (eller Panduro, husker ikke helt). Sett formen i fryseren i til det har stivnet 5-20 minutter. Ta de ut av formene, og oppbevar i kjøleskapet. Fort gjort og kjempegodt! Jeg har prøvd med både sitron og lime, og syns sitron er best. Hvis du vil ha et lavere sukkerinnhold, kan du erstatte en del av honningen med stevia eller et annet søtningsmiddel.

Disse gikk unna på en kveld, så gode var de. De er en perfekt erstatning for gelegodis fra butikken, fulle av sunt gelatin. Les mer om hvorfor gelatin er supert her.

 

Resten av kirsebærene gikk med til en kirsebærsmoothie – wow, så friskt og godt!

• Frosne kirsebær
• Melk eller yoghurt
• Saft av ca 1/2 sitron
• 1/2-1 banan
• Bittelitt salt
• Gelatinpulver (valgfritt)
• Lakrisrotpulver (valgfritt, men setter en deilig spiss på smoothien)
• Kokosolje (valgfritt)

Kjør alle ingrediensene i blender, tilsett vann til du har fått den konsistensen du ønsker. NAM! Lakrisrotpulver får du kjøpt på helsekosten. Ellers kan du tilsette bra fett som eggeplomme, avokado eller kokosolje for å gjøre smoothien komplett helsemessig.

Dere som er så heldige å ha et kirsebærtre i hagen, ikke la de råtne på stilk! Plukk, rens ut steinen, og frys ned. Så har du av sommerens herligheter hele året! Når jeg får meg en stor og fin hage, skal jeg definitivt plante et kirsebærtre.

Hvis dere har noen fine tips til andre ting man kan lage av kirsebær, må dere gjerne dele i kommentarfeltet!:)

Det nytter å spørre!

Et av mine nyttårsforsetter i år, var å bli en enda mer bevisst forbruker. For meg handler det forsettet om å ta et skritt videre. Fra å saumfare varedeklarasjon og ingrediensliste på leting etter de reneste produktene, til å være med på å forandre det som står i butikkhyllene.

Mange vil nok tenke at det ikke nytter å spørre, at ens egen stemme ikke teller. Jeg innrømmer det, jeg har selv sukket over utvalget i butikken, uten å engang prøve å gjøre noe med det. Til og med i et eget blogginnlegg, har jeg klaget over at Rema 1000 har dårlig utvalg av økologiske varer. Men å klage uten å prøve å gjøre noe med det, er bare bortkastet energi. Det gir ingen resultater.

Mandag for et par uker siden var jeg på ukeshandling i min faste Kiwi-butikk. Det er en ganske liten butikk, men de kjører denne økokampanjen, slik alle andre Kiwi-butikker gjør. De har et OK utvalg, og det ser ut som de selger mye økomat. Alle pakkene med økoegg blir hvert fall revet vekk samme dag som de ankommer butikken. Men, de har et heller stusselig utvalg av økologisk frukt og grønt. Epler, bananer, gulrøtter og poteter. Det er kjempefint at de har noe økologisk altså, jeg kjøper disse varene konsekvent nettopp på grunn av det. Men jeg vil ha mer. Så da jeg kom til kassen, spurte jeg om det var lov å komme med noen ønsker i butikken? Ja…hva tenkte du på da? sa kassadama. Nei, jeg tenkte på, at siden dere kjører denne økokampanjen, kan jeg kanskje ønske meg at dere tar inn mer økologisk frukt og grønt? sa jeg. Hm…det vet jeg ikke, det er det ikke jeg som bestemmer, sa kassadama. Nehei, tenkte jeg, akkurat som forventet.

Men så ringte hun på kassebjella (eller hva den nå heter, den de bruker for å tilkalle ansatte til kassa), og sa: Du skal få snakke med sjefen, det er hun som styrer med innkjøp. Og så kom butikksjefen, og jeg stilte det samme spørsmålet til henne. Vent litt, sa hun. Hun gikk inn på kontoret sitt, og kom tilbake med en mappe. Hva er du ønsker deg da? spurte hun. Her er alle grønnsakene vi har mulighet til å ta inn, men som du vet, så har vi ganske lite plass i butikken, så vi kan ikke ta inn alle. Kan du ikke velge deg ut tre stykker da?

Paprika, agurk og brokkoli, valgte jeg. Forbruksgrønnsaker som ikke koster skjorta. Tre dager senere var to av tre i butikk! Og varene blir utsolgte også, ikke like fort som eggene, men lenge før de ikke-økologiske varene. Det betyr at det er andre som også har ønsket mer økologisk grønt i butikken. Eller hvert fall setter pris på at utvalget blir større.

Konklusjonen min er selvsagt – det nytter å spørre! Ikke var det særlig skummelt eller vanskelig heller. De fleste butikker og butikksjefer er imøtekommende og ønsker fornøyde kunder. Jeg har også bestilt kyllingskrog, -krås og -føtter fra Holte gård på Ultra Bryn. Selv om de synes det var den rareste bestilingen de noen gang hadde fått, vet jeg at det er flere som har bestilt det samme der, og om vi gjør det mange nok ganger blir det kanskje fast inventar i frysedisken!

Heia Kiwi – og kundene som handler der!

Skreisesongen er her – fråts mens dere har sjansen!

Nå er skreien nok en gang kommet til Lofoten for å gyte, full av liv, og sikkert en del kjærlighet også. Det betyr også at det nok en gang er tid for mølja, som vi sier i nord-Norge. Slik jeg har forsttått det, så er mølje noe helt annet på Østlandet, og inneholder ikke det spor fisk. Så når jeg nå snakker om mølje, så snakker jeg om skreimølje. Lofot-torsk, lever og rogn.

Mølje, slik den skal serveres, uten noe dill og dall, bare rene, ferske smaker. Jeg glemte helt å ta bilde før hele mølja lå i magen, derfor lånt bilde. (Foto: matoppskrift.no)

Sist fredag hadde vi møljekalas i heimen, med nordnorske venner, for å stilne hjemlengselen litt. Ja, for den er alltid der, i større eller mindre grad. Jeg var så heldig at jeg fikk tak i døgnfersk skrei i Mathallen, til blodpris vel og merke. Den var fisket samme natt, og fløyet ned med morgenflyet, så det stod ikke på ferskheten. Og jammen var det verdt det! Fisken falt fra hverandre i skiver bare jeg rørte så vidt borti den, leveren var nydelig, og rognen om mulig enda bedre.

Herlig fiskedisk på Vulkanfisk i Mathallen. Se bollen med torsketunger!

Skreimølje er festmat på så mange måter. For det første smaker det helt fantastisk (men det må være ferske råvarer!). For det andre, så er det sesongmat, og sesongen er ikke veldig lang. Januar og februar er møljemånedene, så det ender ofte opp med at man spiser det 1-2 ganger i løpet av året. For det tredje: lever og rogn er gode kilder til vitamin A og D, noe vi nordmenn trenger masse av, og særlig på vinteren.

Vitamin A (Kalles også Retinol): Vi trenger dette vitaminet for at kroppen skal klare å nyttiggjøre seg av proteiner, mineraler og vannløselige vitaminer vi inntar. Det hjelper magen i fordøyelsen av protein, er med på å gi sterke ben, friskt blod, godt syn, og beskytter mot forgiftning, frie radikaler og kreft. A-vitamin er et fettløselig middel, og er derfor best å konsumere sammen med fett. Dette får du automatisk  gjennom for eksempel lever og rogn. Det har blitt advart mot at for mye A-vitamin kan være giftig, men dette gjelder når det er syntetisk fremstilt.

Vitamin D: Er mat for skjelettet vårt og tennene våre. Vi trenger D-vitamin for å ta opp kalsium. Det skal også beskytte mot kreft og MS. Vi som bor i Norge og får lite sol i vinterhalvåret, trenger særlig påfyll av D-vitamin, og da er naturlige kilder selvsagt best. Syntetisk D-vitamin (som du finner tilsatt i enkelte melketyper for eksempel) stoler jeg overhodet ikke på, jeg spiser heller ekte saker. Vi finner ikke dette vitaminet i frukt og grønt, kun i animalske matvarer som lever, rogn og fet fisk (og da også tran/fiskeleverolje).

Dette er den største rognepølsa jeg har sett!

Skreimølje er lett å lage. Det som tar tid, er å rense leveren. Og så må man time det litt, for at alt skal bli ferdig sånn noenlunde samtidig.

Rogn: Vask i kaldt vann. Pakk den inn i matpapir, knyt igjen med hyssing. Pass på at den er hel, ellers vil den ramle fra hverandre når den kokes. Kok/ trekk i 20-40 minutter, avhengig av hvor stor den er. Denne trekte i nesten én time, men den var DIGER altså, 1,2 kg. Skjær i passe tykke skiver rett før servering.

Lever: Skyll leveren i kaldt vann. Rens. Det finnes forskjellige måter å rense lever på. Noen klipper den bare opp før de har den i gryta, jeg liker å fjerne så mange tråder som mulig, særlig de tykkeste. Så deler jeg all levra opp for hånd, i små biter, før jeg har de i en liten gryte med 1-2 dl vann, gjerne litt kraft fra fisken mens den står og trekker, en liten klunk eddik, pepper og et par laurbærblader. Kok forsiktig opp, og la den trekke i 2-3 minutter.

Skrei: Jeg kjøpte ferdige stykker. Koker de med skinn og bein. Kok opp godt med vann og salt, ca 1/2 dl salt pr liter vann. Trekk kjelen av plata, legg fisken i, og la den trekke i noen minutter til du ser/ kjenner at den er ferdig. Når den ramler fra beinet, er den veldig klar.

Server med potet, flatbrød og godt smør. Dette er hva jeg kaller gourmet! Får du masse fisk til overs,kan du lage fiskegrateng dagen etter. Får du rogn til overs, kan du steke de i panna med masse smør, salt og pepper, mmm…

Smørstekt rogn, nam nam.

(Kilder: Fallon, S: Nourishing Traditions, http://www.nettdoktor.no, http://www.wikipedia.no)

Nyttårsforsett for 2013

Når jeg er matlei eller sulten, eller bare trenger inspirasjon i matveien, går jeg inn på Helle Valebrokks blogg – Gjør hverdagen til en fest. Der kan jeg sitte å sikle og planlegge og skrive ned oppskrifter og handlelister. Masse deilig og ekte mat. Ofte for en litt feitere lommebok enn min, men det er jo lov å drømme. Bildene er også deilige, inspirerende og innbydende.

Helles siste innlegg i 2012 var en liste med 10 matnyttårsforsett hun vil prøve å følge, og jeg likte lista så godt, at jeg rett og slett måtte kopiere den, og la forsettene gjelde for meg også. Noen punkter måtte jeg forandre litt på for at den skulle passe inn i mitt “matliv”: jeg vil fokusere mer på tradisjonskost og tradisjonelle tilberedningsmåter, og mindre på inspirasjon fra utlandet.

Her er Helles liste, med min vri:
1. Økologisk mat:
Jeg vil kjøpe mest mulig økologisk, både grønnsaker, egg og kjøtt. Jeg tror at man får en sunnere kropp av matvarer som ikke er sprøytet med gift. Noen hevder at man kan pådra seg flere sykdommer ved å spise usprøytet mat. Den sjansen er jeg villig til å ta. Men uansett økologisk eller ikke. Det er kvaliteten på matvaren som står i sentrum for valget jeg tar.

2. Dyras beste:
Så godt det lar seg gjøre, vil jeg spise egg og kjøtt fra dyr jeg vet har hatt det godt mens de levde. Jeg liker ikke tanken på å støtte en industri som driver med “dyreplageri” bare for å selge flest mulig produkter. (På Ultra på Bryn finner jeg ofte nedsatte produkter fra Holte, Stange og Grøstad fordi det nærmer seg “siste forbruksdag”. Disse holder seg lenge og fint i fryseren.)

3. Prisbevisst:
Jeg vil handle mindre, men bedre. Lete etter tilbud på kvalitetsmat, og utnytte maten bedre. Denne nettsiden er god på restemat! Jeg vil kjøpe mer grønnsaker på innvandrerbutikken nedi gata, der er det veldig mye billigere, større utvalg, og minst like god kvalitet som på supermarkedene. Unntaket er økologisk, som jeg ikke finner hos dem. Jeg vil også gjerne støtte Kiwis økokampanje, og handler det jeg finner av økologisk der. Bondens Marked er også et must når det kommer til kvalitet og økologisk.

4. Mindre kjøtt:
Dette punktet er en utfordring, med en kjøttelskende mann i huset. Men jeg har lyst å bli flinkere til å slutte å basere alle middager på kjøtt, at det ikke er “ordentlig middag” om det ikke er kjøtt på bordet. Jeg er veldig glad i kjøtt selv, men vil heller spise mindre og bedre, enn store mengder og dårlig kvalitet. Ønsket er å spise enda mer fisk, og noen vegetaralternativer – men IKKE soya og “liksom-kjøtt”.

Vi har fortsatt fiskekaker i fryseren etter sommerens storfangst. Herlig!

5. Bevisst forbuker:
Jeg er en bevisst forbruker fra før av, men kan alltids bli bedre. Jeg vil bli flinkere å etterspørre kvalitet og økologisk. Jeg vil sette meg inn i ulike produsenters virke, stille krav og finne svar på det jeg er usikker på. Husk, i bunn og grunn er det forbrukeren som bestemmer. Det er vi som kan forandre på det som står i butikkhyllene. Det nytter ikke å sitte hjemme og klage på at butikkene ikke har den kvaliteten du ser etter. De kan ikke forandre på det, med mindre du lar de høre hva du ønsker de skal forandre.

6. Bærekraftig mat:
Jeg skal spise mat det er mye og nok av. Jeg skal spise mindre steinbit og breiflabb (selv om det ikke akkurat er hverdagskost her i huset…), men heller spise sild, torsk, hyse og makrell. Vi fisker så hardt at enkelte fiskearter faktisk er utrydningstruet, og velger vi annerledes kan vi stanse denne utviklingen. Jeg skal også spise mindre scampi, også den sertifiserte typen, men heller ta for meg av kongekrabbe, reker og kamskjell.

7. Sesong:
Jeg skal spise i sesong. Jeg skal følge årstidenes flotte råvarer og spise asparges på våren, jordbær på sommeren, spise sopp på høsten sammen med vilt og lam. Det er egentlig bare å la Bondens Marked gjøre jobben for deg. Legg inn et besøk der i helgene og la deg friste av sesongens varer. Selvsagt kan du plukke sopp, bær, frukt og grønt, fylle fryseren, og spise av det hele året! Men de smakløse, belgiske jordbærene som står i fruktdisken på Kiwi hele året, de holder jeg meg unna. Lærer man seg hva som er i sesong til hvilke tider, oppdager man også hvor forskjellig smaken kan være. For eksempel er appelsiner best på vinteren.

Norske epler…de beste på jord.

8. Kortreist mat:
Jeg vil forsøke å velge norsk mat så ofte jeg kan. Dette henger litt sammen med å spise i sesong, og bli flinkere til å ta for seg av norsk mat når den er på sitt beste, og lagre/ fryse en del av det, så man har året rundt (jeg ønsker meg en diger fryseboks!). Det henger også sammen med å ta vare på det norske jordbruket. Vi har blitt så altfor flinke til å importere, når vi sitter på så mye gull her hjemme. Jeg vil også bli flinkere til å utforske lokal mat, det synes jeg alle i hele Norge burde gjøre. Det er så mye spennende som skjer hos småskalaprodusenter rundt om i landet, og de fortjener å overleve gigantene på supermarkedene. Igjen må jeg nevne Bondens Marked, der flinke, kreative, kvalitetsbevisste produsenter får vist seg frem. Kjøp bursdags-/ jule-/ vertinnegavene her!

Når vi kjører Oslo-Vestlandet, svinger vi gjerne innom Avdem Gardsysteri, de har deilige upasteuriserte melkeprodukter.

Vi har masse godt øl i Norge også:D

Plommer fra (svigers) eget plommetre er lykken. Billig, økologisk, kortreist de luxe og verdens beste på smak.

9. Hjemmelaget:
Jeg lager mye, det meste av maten fra bunnen av. Men jeg skal gå enda litt lenger, og lage enda litt mer fra bunnen av. Særlig tilbehør som sauser og salsa. Jeg vil gjøre det både for å vite hva jeg spiser, men også for å bli flinkere å lage mat, rett og slett. Det gir både mestringsfølelse og tilfredsstillelse å lage sin egen mat.

10. Tradisjonsmat:
Jeg vil lære mer, utforske, prøve, feile, smake, oppdage mer i tradisjonskostens store og spennende verden! Jeg er hekta på maten som smaker godt, gjør godt, og som gir meg følelsen av å ha “kommet hjem” på kjøkkenet. Jeg vil spise tradisjonskost HVER DAG! Og så enkelt og gøy og godt det skal bli. Jeg anbefaler alle å lese Gry Hammers fine lille e-bok om tradisjonsmat, det er en fin start. Og den er gratis! Du finner den her: “Fra jord til bord – en ekte matrenessanse”.